En av de sterkeste religiøse opplevelsene jeg har hatt opplevde jeg på Skjærgårdsfestivalen i år. Etter siste konsert på lørdags kveld avsluttes konsertene med en felles nattverd. Det å se 6000 ungdommer gå til nattverd er sterkt i seg selv, men det var ikke det som virkelig gjorde noe med meg den kvelden.
Etter konserten med Kirk Franklin ble jeg sittende igjen litt oppe på berget og tenke litt, og aldri før har jeg følt meg så alene. Da jeg i Januar 2009 mistet farfar fikk jeg aldri helt tid til å fordøye det. Det var hjem i begravelsen og så bar det rett tilbake til en travel dag på Sunnfjord hvor mye folk, masse å finne på osb. førte til at jeg aldri fikk satt meg ned og bearbeidet tapet av en av de personene som har betydd mest for meg i oppveksten. Og der jeg satt slo det meg plutselig at jeg ikke kom til å se han igjen. Det var utrolig tøft.
Etter en stund begynte jeg å be til Gud. Jeg ba om og for mange og mye, men mest av alt ba jeg om styrke og hjelp til å bearbeide og komme meg gjennom tapet av farfar. Og Gud gav meg svar.
Det første som skjedde var at Hans Olav kom gående oppover berget. Tilsynelatende uten noen grunn, for han viste ikke at jeg satt der og han skulle heller ikke hente noe der oppe. Men like vel kom han gående opp dit. Rett til der jeg satt. En prat med han var akkurat jeg trengte på det tidspunktet. Det å få pratet litt og få ut en del følelser.
Etter at Hans hadde gått satt jeg der ett par minutter til før jeg gikk ned i folkemassene igjen. Ved inngangen til standgata sto det plutselig fire jenter og delte ut klemmer til de som trengte det. Jeg hadde aldri sett dem før og viste ikke hvem de var, alike vel fikk jeg en god klem med to av dem.
Bare for å toppe det hele, da jeg kom litt lenge bort i gata hadde plutselig Humming People bestemt seg for å holde konsert. Jeg rakk akkurat avslutningssangen deres, "Homecoming Son".
"Just like the Homecoming Son. You can come back to your home. I am so sure you'll be loved"
Selvfølgelig kan det være tilfeldig at disse tingene skjedde akkurat når det gjorde. Jeg velger å tro at det var Guds måte å svare på min bønn.
Humming People - Homecoming Son
Når man har slike opplevelser, er det så lett å tenke at det kan ha vært tilfeldig! Det er så lett å tenke at det hadde skjedd uansett om du ba den bønnen eller ikke. Men det er klart det va Gud som ga deg svar! Han bruker mennesker rundt oss til å møte våre behov! Det er det som er så flott! Vi kan være bønnesvar for hverandre:)
SvarSlett