Lørdag 8. Mai. En dag vi alle har gått og gruet oss til i hele år har til slutt kommet. Dagen da vi pakker sammen og reiser hvert til vårt. Men hvordan skal man egentlig klare å pakke ned ett liv. For det å pakke ned rommet sitt fra folkehøyskolen er virkelig mer enn bare å pakke ned ting. Du pakker ned minner. Du pakker ned opplevelser. Du pakker ned tanker og ord som har blitt delt i de seine nattetimer. Hvordan skal man greie dette?
Rent fysisk er det selvfølgelig ingen sak å pakke ned rommet. Det er kun et spørsmål om å gidde. Mentalt er en helt annen sak. Hvordan unngår man å stoppe opp ved hver ting å tenke tilbake på de gode stundene man assosierer med den tingen. Jeg har alt prøvd å begynne ett par ganger i dag, men stopper alltid opp. Det skal ikke være lett å pakke.
Du pakker rett og slett ned en livsstil. For folkehøyskole er mer enn nok ett år på skole. Det blir nettopp en livsstil. Og kanskje er det redselen for at dersom man begynner å pakke vil livsstilen man har tilegnet seg gjennom ett helt år forsvinne? Litt etter litt. Er det dette som gjør det så vanskelig å pakke ned. Frykten for at
man sakte men sikkert glir tilbake til sitt gamle jeg? En person man kanskje ikke var så fornøyd med?
Det er skummelt å vite at om to dager sprekker folkehøyskoleboblen man har levd i et helt år. Hvordan vil man egentlig klare seg på "utsiden"?
Min første tanke var; "la meg få vite svaret, når du finner ut hvordan man skal klare seg på utsiden. Jeg klarer det ikke".
SvarSlettMen om jeg setter med ned, og tenker litt mer gjennom det, dukker det opp andre, og mer rasjonelle tanker.
Det vi har opplevd gjennom folkehøgskoleåret vil ikke forsvinne. Vi vil ikke gli tilbake til noe vi ikke ønsker å være. Vi har utviklet oss. Vi har fått ny lærdom, nye venner, og kanskje også nye verdier. Det er oss! Det vil forbli oss. Det avhenger ikke av tid, sted eller rom. Det avhenger av DEG. Hvem DU ønsker å være. Hvem DU har utviklet deg til. Hvem DU ER.
Boblen er borte. Den grusomme dagen er over. Jeg, for min del, gråter fortsatt. Men det er bra. Vi har fått minner vi alltid vil huske. Selv om du pakker ned tingene dine, vil minnene bestå. Og, Anders; for all del; IKKE PAKK NED DEG SELV!