Tirsdag var en stor dag for alle fotballinteresserte personer som holder med Molde FK. Da ble nemmelig moldes store sønn, Ole Gunnar Solskjær introdusert som ny trener i klubben. Solskjær har de siste 14 årene vært i Manchester United. Unektelig en av verden beste forballklubber. De to siste årene har han jobbet i klubben som reservelagstrener. Læregutten til verdens mest respekterte trener er ikke å forakte som trener i klubben i mitt hjerte.
Det er kanskje ikke så rart att man ser lyst på neste sessong. En mann med en plan har ankommet Molde. Og ikke minst, en mann med hjerte i klubben har ankommet rosenes by. Så nå gjenstår det bare å se om rosene nok en gang skal blomstre som i fordums tid.
Saken fra www.db.no
fredag 12. november 2010
Det snør, det snør..
Nå har snøen kommet til Bø, og temperaturen er raskt på vei nedover. Da er det ikke alltid like koselig å bo i ett gammelt, dårlig isolert tømmerhus. Huset er så godt som blottet for elektrisk oppvarming, noe som økonomisk er flott, men dette fører til at det ofte er KALDT på morgenen. Hovedoppvarmingen vår kommer fra en gammel, men god, vedovn. Noe som er fint, men det tar litt tid før det blir varmt.
Men når nettene blir lange og kulda ikke lenger trenger så godt inn, da er det flott å sette seg ned foran TV-en med litt god mat, og nyte ski, fotball og alt annet TV-verdenen har å by på utover vinteren. For når varmen er sikret og telysene er tent, da er det godt å være student i Bø.
Men når nettene blir lange og kulda ikke lenger trenger så godt inn, da er det flott å sette seg ned foran TV-en med litt god mat, og nyte ski, fotball og alt annet TV-verdenen har å by på utover vinteren. For når varmen er sikret og telysene er tent, da er det godt å være student i Bø.
fredag 29. oktober 2010
8% av verden
Fant ut i stad at jeg har vert i 8% av verden. Litt kult faktisk at jeg bare har 92% igjen.. :D
søndag 3. oktober 2010
Toyota Corolla Stasjonsvogn
Av og til står personer frem som ekstra store. Pappa Hjertenæs har stått fram som ekstra stor. Da lille Anders fortalte at han og to venner hadde tenkt å kjøpe seg billig bil begynte pappa Hjertenæs å tenke. Dette likte han ikke. Billige biler er ikke trafikksikre, og lille Anders får ikke kjøre rundt i noe som ikke er trafikksikkert.
Derfor har pappa Hjertenæs rett og slett kjøpt bil til oss her i Bø! Toyota Corolla stasjonsvogn ankommer Bø den 14. oktober. Det blir en god dag!
Alt jeg kan si er: "Tusen takk pappa!"
Derfor har pappa Hjertenæs rett og slett kjøpt bil til oss her i Bø! Toyota Corolla stasjonsvogn ankommer Bø den 14. oktober. Det blir en god dag!
Alt jeg kan si er: "Tusen takk pappa!"
Knut Arlid Hareide
I det siste har Knut Arild Hareide vært mykje i media. Når nå Dagfinn Høybråten går av som leder for KrF er Hareide ein av dei mest aktuelle for vervet som ny leiar. Derfor har eg funne fram ein del klipp av Hareide til ære for KrFs moglege arvtagar.
http://www.nrk.no/nett-tv/indeks/45003/
http://www.nrk.no/nett-tv/indeks/45452/
http://www.nrk.no/nett-tv/indeks/46176/
http://www.nrk.no/nett-tv/indeks/47072/ (min favoritt)
http://www.nrk.no/nett-tv/indeks/47823/
Enjoy! :D
http://www.nrk.no/nett-tv/indeks/45003/
http://www.nrk.no/nett-tv/indeks/45452/
http://www.nrk.no/nett-tv/indeks/46176/
http://www.nrk.no/nett-tv/indeks/47072/ (min favoritt)
http://www.nrk.no/nett-tv/indeks/47823/
Enjoy! :D
Just like the Homecoming Son
En av de sterkeste religiøse opplevelsene jeg har hatt opplevde jeg på Skjærgårdsfestivalen i år. Etter siste konsert på lørdags kveld avsluttes konsertene med en felles nattverd. Det å se 6000 ungdommer gå til nattverd er sterkt i seg selv, men det var ikke det som virkelig gjorde noe med meg den kvelden.
Etter konserten med Kirk Franklin ble jeg sittende igjen litt oppe på berget og tenke litt, og aldri før har jeg følt meg så alene. Da jeg i Januar 2009 mistet farfar fikk jeg aldri helt tid til å fordøye det. Det var hjem i begravelsen og så bar det rett tilbake til en travel dag på Sunnfjord hvor mye folk, masse å finne på osb. førte til at jeg aldri fikk satt meg ned og bearbeidet tapet av en av de personene som har betydd mest for meg i oppveksten. Og der jeg satt slo det meg plutselig at jeg ikke kom til å se han igjen. Det var utrolig tøft.
Etter en stund begynte jeg å be til Gud. Jeg ba om og for mange og mye, men mest av alt ba jeg om styrke og hjelp til å bearbeide og komme meg gjennom tapet av farfar. Og Gud gav meg svar.
Det første som skjedde var at Hans Olav kom gående oppover berget. Tilsynelatende uten noen grunn, for han viste ikke at jeg satt der og han skulle heller ikke hente noe der oppe. Men like vel kom han gående opp dit. Rett til der jeg satt. En prat med han var akkurat jeg trengte på det tidspunktet. Det å få pratet litt og få ut en del følelser.
Etter at Hans hadde gått satt jeg der ett par minutter til før jeg gikk ned i folkemassene igjen. Ved inngangen til standgata sto det plutselig fire jenter og delte ut klemmer til de som trengte det. Jeg hadde aldri sett dem før og viste ikke hvem de var, alike vel fikk jeg en god klem med to av dem.
Bare for å toppe det hele, da jeg kom litt lenge bort i gata hadde plutselig Humming People bestemt seg for å holde konsert. Jeg rakk akkurat avslutningssangen deres, "Homecoming Son".
"Just like the Homecoming Son. You can come back to your home. I am so sure you'll be loved"
Selvfølgelig kan det være tilfeldig at disse tingene skjedde akkurat når det gjorde. Jeg velger å tro at det var Guds måte å svare på min bønn.
Humming People - Homecoming Son
Etter konserten med Kirk Franklin ble jeg sittende igjen litt oppe på berget og tenke litt, og aldri før har jeg følt meg så alene. Da jeg i Januar 2009 mistet farfar fikk jeg aldri helt tid til å fordøye det. Det var hjem i begravelsen og så bar det rett tilbake til en travel dag på Sunnfjord hvor mye folk, masse å finne på osb. førte til at jeg aldri fikk satt meg ned og bearbeidet tapet av en av de personene som har betydd mest for meg i oppveksten. Og der jeg satt slo det meg plutselig at jeg ikke kom til å se han igjen. Det var utrolig tøft.
Etter en stund begynte jeg å be til Gud. Jeg ba om og for mange og mye, men mest av alt ba jeg om styrke og hjelp til å bearbeide og komme meg gjennom tapet av farfar. Og Gud gav meg svar.
Det første som skjedde var at Hans Olav kom gående oppover berget. Tilsynelatende uten noen grunn, for han viste ikke at jeg satt der og han skulle heller ikke hente noe der oppe. Men like vel kom han gående opp dit. Rett til der jeg satt. En prat med han var akkurat jeg trengte på det tidspunktet. Det å få pratet litt og få ut en del følelser.
Etter at Hans hadde gått satt jeg der ett par minutter til før jeg gikk ned i folkemassene igjen. Ved inngangen til standgata sto det plutselig fire jenter og delte ut klemmer til de som trengte det. Jeg hadde aldri sett dem før og viste ikke hvem de var, alike vel fikk jeg en god klem med to av dem.
Bare for å toppe det hele, da jeg kom litt lenge bort i gata hadde plutselig Humming People bestemt seg for å holde konsert. Jeg rakk akkurat avslutningssangen deres, "Homecoming Son".
"Just like the Homecoming Son. You can come back to your home. I am so sure you'll be loved"
Selvfølgelig kan det være tilfeldig at disse tingene skjedde akkurat når det gjorde. Jeg velger å tro at det var Guds måte å svare på min bønn.
Humming People - Homecoming Son
For en Søndag!
For en søndag dette skal bli!
14.30: Manchester City - Newcastle
17.00: Chelsea - Arsenal
18.00: Molde - Kongsvinger
20.00: Vålrenga - Rosenborg
Nok fotball for selv de mest interesserte! :D
FOR EN DAG! :D
14.30: Manchester City - Newcastle
17.00: Chelsea - Arsenal
18.00: Molde - Kongsvinger
20.00: Vålrenga - Rosenborg
Nok fotball for selv de mest interesserte! :D
FOR EN DAG! :D
lørdag 2. oktober 2010
En unskyldning og oppdatering
La meg først bare starte med å beklage at det har tatt nesten to måneder fra siste blogg.. Så til Odd Erling som ba meg skrive en unnskyldning.
Unnskyld Odd, jeg skal skjerpe meg!
Så, siden siste bloggen har det skjedd MYE. Det største er vel at jeg har flyttet til Bø. Her bor jeg i et lite fint hus sammen med Tor Emil. Det blir det liv av :D Vi bor der til den latterlig lave summen av 1500kr i måneden noe som gjør at det blir masse penger til overs å bruke på andre ting. For eksempel har vi kjøpt oss TV og vi spiser mat en "ordentlig" student bare drømmer om! Salat hver dag, gjerne tre pakker kjøttdeig til Tacotirsdag, laks med agurksalat og andre godbiter :) Livet som student i Bø er GODT! :D
Det blir også mye trening på meg for tiden. Når man går idrettslinja så blir det naturlig nok en del trening der. I tillegg trener jeg med tredjedivisjons volleyball laget til bø, og en gang i blant med første divisjon. I tillegg til dette har Simen og Tor Emil fått meg med på ett sykt styrkeprogram og for å toppe det hele prøver jeg å svømme minst 40 lengder i bassenget to ganger i uken. Kommer jeg ikke i form nå så gjør jeg det aldri! :D
La meg bare avslutte med å nok en gang si (spessielt til Odd Erling), unnskyld for det lange oppholdet. Nå er jeg tilbake, så stay tuned! ;)
Unnskyld Odd, jeg skal skjerpe meg!
Så, siden siste bloggen har det skjedd MYE. Det største er vel at jeg har flyttet til Bø. Her bor jeg i et lite fint hus sammen med Tor Emil. Det blir det liv av :D Vi bor der til den latterlig lave summen av 1500kr i måneden noe som gjør at det blir masse penger til overs å bruke på andre ting. For eksempel har vi kjøpt oss TV og vi spiser mat en "ordentlig" student bare drømmer om! Salat hver dag, gjerne tre pakker kjøttdeig til Tacotirsdag, laks med agurksalat og andre godbiter :) Livet som student i Bø er GODT! :D
Det blir også mye trening på meg for tiden. Når man går idrettslinja så blir det naturlig nok en del trening der. I tillegg trener jeg med tredjedivisjons volleyball laget til bø, og en gang i blant med første divisjon. I tillegg til dette har Simen og Tor Emil fått meg med på ett sykt styrkeprogram og for å toppe det hele prøver jeg å svømme minst 40 lengder i bassenget to ganger i uken. Kommer jeg ikke i form nå så gjør jeg det aldri! :D
La meg bare avslutte med å nok en gang si (spessielt til Odd Erling), unnskyld for det lange oppholdet. Nå er jeg tilbake, så stay tuned! ;)
lørdag 31. juli 2010
Roadtrip in General
Tidligere år når jeg har reist på ferie har jeg reist med fly eller buss. I år bestemte jeg meg for å ta bilen da 900km til Skjærgårds Music and Mission festival skulle unnagjøres. Dette viste seg å være en god idè. Elektronisk kjølebag plassert i passasjersetet, kartfunksjon på iPhone aktivert og MYE asfalt klart til å ta imot Anders og Pernille. Kan jo nevne at Pernille er bilen til mamma og pappa :)
Turen nedover gikk greit. Anders koste seg i bilen med John Mayer ut av høyttaleranlegget. Så kom Bergen. Sjelden har lille Anders vært så stressa. Og det ble ikke bedre av omkjøringer, trafikkulykker, rushtrafikk og jeg vet ikke hvor mye annet skummelt der var som skremte lille Anders til å aldri ville nærme seg Bergen igjen! En fæl plass å kjøre bil. Uansett hva folk sier!
Uansett, målet for første dag var en liten liten plass kalt Førre, eller Sandratown. Rett utenfor Haugesund. Sandra skulle plukkes opp på vei nedover, samtidig som undertegnede innså at det å kjøre 900km på en dag var litt over evne. Da jeg kom fram til Sandra hadde Sandras mamma laget middag. Ikke mindre en en seks kilos kalkun! Sjelden har Anders gått fra bordet med så mye mat igjen..! :D
Dag nummer to startet omtrent som dag nummer en. Den første halvtimen gikk med til å diskutere og komme på hva vi hadde glemt og om vi skulle snu for å hente det. Så sovnet Sandra, og den jenta kan sove! :D Gjennom AC/DC på stereoen og humpete, svingete vestlandsveier, og ikke minst gjennom undertegnedes banning hver gang en campingvogn eller campingbil nærmet seg fylket han kjørte i. Der det er kø, der ligger en campingbil fra Nederland eller Danmark enten fremst, eller bakerst i køen. Garantert!
Dagens høydepunkt var nok stoppen i Kristiansand. Etter at en softis i kjeks var sølt utover hele bystranda, og en softshake, naturlig nok, i beger var fortært, bar det til Peppes Pizza for å møte Silje Stokkebekk og to venninner av henne. De hadde brukt dagen i dyreparken i kristiansand der vi senere skulle tilbake, på Kaptein Sabeltann show!
Til tross for crappy plasser, som ikke en gang var sammen, var Sabeltann en opplevelse jeg tror vi kommer til å huske lenge. Alle fem! Showet var utvidet siden sist gang jeg så det, men det gjorde ikke så mye nå som jeg har fått det litt på avstand. Det var underholdende, og den eneste grunnen til at jeg ikke likte det i begynnelsen var at det brøt litt med de forventningene jeg hadde om hvordan showet kom til å være. Nå er jeg kjempefornøyd! Ikke minst fordi Kaptein Sabeltann ble spilt av Terje Formoe!
En trøtt gjeng startet etter showet turen mot Risøya. De to timene gikk relativt raskt (Sandra sov selvfølgelig nesten hele veien), og trøtte og slitne var kvintetten i seng i sin provisoriske camp midt på Pleasure Island. Halv fire, tirsdags morgen.
Turen nedover gikk greit. Anders koste seg i bilen med John Mayer ut av høyttaleranlegget. Så kom Bergen. Sjelden har lille Anders vært så stressa. Og det ble ikke bedre av omkjøringer, trafikkulykker, rushtrafikk og jeg vet ikke hvor mye annet skummelt der var som skremte lille Anders til å aldri ville nærme seg Bergen igjen! En fæl plass å kjøre bil. Uansett hva folk sier!
Uansett, målet for første dag var en liten liten plass kalt Førre, eller Sandratown. Rett utenfor Haugesund. Sandra skulle plukkes opp på vei nedover, samtidig som undertegnede innså at det å kjøre 900km på en dag var litt over evne. Da jeg kom fram til Sandra hadde Sandras mamma laget middag. Ikke mindre en en seks kilos kalkun! Sjelden har Anders gått fra bordet med så mye mat igjen..! :D
Dag nummer to startet omtrent som dag nummer en. Den første halvtimen gikk med til å diskutere og komme på hva vi hadde glemt og om vi skulle snu for å hente det. Så sovnet Sandra, og den jenta kan sove! :D Gjennom AC/DC på stereoen og humpete, svingete vestlandsveier, og ikke minst gjennom undertegnedes banning hver gang en campingvogn eller campingbil nærmet seg fylket han kjørte i. Der det er kø, der ligger en campingbil fra Nederland eller Danmark enten fremst, eller bakerst i køen. Garantert!
Dagens høydepunkt var nok stoppen i Kristiansand. Etter at en softis i kjeks var sølt utover hele bystranda, og en softshake, naturlig nok, i beger var fortært, bar det til Peppes Pizza for å møte Silje Stokkebekk og to venninner av henne. De hadde brukt dagen i dyreparken i kristiansand der vi senere skulle tilbake, på Kaptein Sabeltann show!
Til tross for crappy plasser, som ikke en gang var sammen, var Sabeltann en opplevelse jeg tror vi kommer til å huske lenge. Alle fem! Showet var utvidet siden sist gang jeg så det, men det gjorde ikke så mye nå som jeg har fått det litt på avstand. Det var underholdende, og den eneste grunnen til at jeg ikke likte det i begynnelsen var at det brøt litt med de forventningene jeg hadde om hvordan showet kom til å være. Nå er jeg kjempefornøyd! Ikke minst fordi Kaptein Sabeltann ble spilt av Terje Formoe!
En trøtt gjeng startet etter showet turen mot Risøya. De to timene gikk relativt raskt (Sandra sov selvfølgelig nesten hele veien), og trøtte og slitne var kvintetten i seng i sin provisoriske camp midt på Pleasure Island. Halv fire, tirsdags morgen.
søndag 18. juli 2010
Bedtime Production
På videregående opprettet jeg mitt eget veldig uoffisielle produksjonsselskap. Nå har selskapet investert. M-power lydkort, ProTools og en mikrofon (med Stativ!). Bedtime Productions lydstudio er endelig oppe og går!
Bedtime Production setter opp workshop i klinebua her hjemme :) Piano, bassgitar, akustisk gitar, diverse rytmeinstrumenter og en mikrofon. Og for å sette stemningen rett kommer studio med fake peis! :D
Forhåpentlig vis begynner det snart å trille vakre toner ut fra studio til Bedtime Productions!
Bedtime Production setter opp workshop i klinebua her hjemme :) Piano, bassgitar, akustisk gitar, diverse rytmeinstrumenter og en mikrofon. Og for å sette stemningen rett kommer studio med fake peis! :D
Forhåpentlig vis begynner det snart å trille vakre toner ut fra studio til Bedtime Productions!
søndag 23. mai 2010
SK 2010
Etter ein litt sein start er nå SK2010 godt i gang. For dei som måtte lure står SK2010 for Sommerkropp 2010 og skal ende i steinhard sixpack og fysisk form som verda sjeldan har sett liknande til. Om det kjem dit er vel heller tvilsamt, men prosjektet er uansett sett i gang!
Første treningsøkt vart lagd ned i går og det var tydelig at kroppen hadde hatt ferie ei stund. Likevel vart 45 steinharde minutt trening av mage og overkropp gjennomført med pust og pes berre ulven som pusta og pesa ned tre grisehus kunne matcha.
Treningsprogrammet veke for veke ser per no slik ut.
Dag 1: Mage + Overkropp (Manualar)
Dag 2: Mage + Bein (knebøy + apparat)
Dag 3: Mage + Overkropp + Stretch
Dag 4: Mage + Bein (Fokus på førebyggande mht. kne)
Dag 5: Sykkel ute/inne. Evt annan kondisjonsøkt + Stretch
Så får tida vise korleis det går...! :)
Første treningsøkt vart lagd ned i går og det var tydelig at kroppen hadde hatt ferie ei stund. Likevel vart 45 steinharde minutt trening av mage og overkropp gjennomført med pust og pes berre ulven som pusta og pesa ned tre grisehus kunne matcha.
Treningsprogrammet veke for veke ser per no slik ut.
Dag 1: Mage + Overkropp (Manualar)
Dag 2: Mage + Bein (knebøy + apparat)
Dag 3: Mage + Overkropp + Stretch
Dag 4: Mage + Bein (Fokus på førebyggande mht. kne)
Dag 5: Sykkel ute/inne. Evt annan kondisjonsøkt + Stretch
Så får tida vise korleis det går...! :)
Ein liten pluss til www.dagbladet.no
Oppdaga ein liten artig detalj på Dagbladet sine sider i dag. Dersom du trykker på den lille hestehoven ved sidan av logoen deira kan du oppdage å plutselig vere på Wikipedia sine sider om hestehov.
Fulstendig unødvendig? Absolutt!
Fantastisk artig? Så til de grader! :)
Fulstendig unødvendig? Absolutt!
Fantastisk artig? Så til de grader! :)
tirsdag 18. mai 2010
Vekas anbefaling; Musikk
Kom over denne sangen då eg tapetserte taket til Ingrid med stjerner i dag.
Sett på denne sangen og finn fram tekstene til "Collide" med Howie Day og "I'm Yours" med Jason Mraz.
Prøv deg fram.
Hey, Soul Sister (youtube)
Hey, Soul Sister (Spotify)
Min versjon ser sånn ut:
Intro:
Hey-ay, Hey-ay-AY-ay-ay, Hey-ay-AY-ay-ay
1.
Your lipstick stains on the frontlove of my left side brains
I knew I wouldn't forget you and so I went and let you blow my mind
Well, you done done me and you bet I felt it
I tried to be chill but you're so hot that I melted
I fell right through the cracks, and I'm trying to get back
Before the cool done run out I'll be givin it my best test
and nothing's gonna stop me but divine intervention
I reckon it's again my turn to win some or learn some
Refreng:
Hey soul sister ain't that mister mister on the radio stereo
The way you move it ain't fair you know
Hey soul sister i don't want to miss a single thing you do-ooo
Tonight
Hey-ay, Hey-ay-AY-ay-ay, Hey-ay-AY-ay-ay
2.
The dawn is breaking
A light shining through
You're barely waking
And I'm tangled up in you, Yeah
I'm so obsessed my heart is bound to beat right outta my untrimmed chest
I believe in you like a virgin you're Ma-donna and I'm always gonna wanna blow your mind
Refreng + neste vers
Hey soul sister ain't that mister mister on the radio stereo
The way you move it ain't fair you know
Hey soul sister i don't want to miss a single thing you do-ooo
Tonight I'm quiet you know
You make a first impression
I've found I'm scare to know I'm always on your mind
Refreng (synges over original tekst):
Even the best fall down sometime
Even the stars refuse to shine
Out of the back you fall in time
I somehow find
You and I collide
Hey soul sister I don't wanna miss a single thing you do-ooo
Well open upp your mind and see like me
Open up your plans and damn you're free
Look into your heart and you'll find love love love
listen to the music of the moment baby sing with me
Sing this peacefull melody
It's your god forsaken right to be loved loved loved loved Tonight
Sett på denne sangen og finn fram tekstene til "Collide" med Howie Day og "I'm Yours" med Jason Mraz.
Prøv deg fram.
Hey, Soul Sister (youtube)
Hey, Soul Sister (Spotify)
Min versjon ser sånn ut:
Intro:
Hey-ay, Hey-ay-AY-ay-ay, Hey-ay-AY-ay-ay
1.
Your lipstick stains on the frontlove of my left side brains
I knew I wouldn't forget you and so I went and let you blow my mind
Well, you done done me and you bet I felt it
I tried to be chill but you're so hot that I melted
I fell right through the cracks, and I'm trying to get back
Before the cool done run out I'll be givin it my best test
and nothing's gonna stop me but divine intervention
I reckon it's again my turn to win some or learn some
Refreng:
Hey soul sister ain't that mister mister on the radio stereo
The way you move it ain't fair you know
Hey soul sister i don't want to miss a single thing you do-ooo
Tonight
Hey-ay, Hey-ay-AY-ay-ay, Hey-ay-AY-ay-ay
2.
The dawn is breaking
A light shining through
You're barely waking
And I'm tangled up in you, Yeah
I'm so obsessed my heart is bound to beat right outta my untrimmed chest
I believe in you like a virgin you're Ma-donna and I'm always gonna wanna blow your mind
Refreng + neste vers
Hey soul sister ain't that mister mister on the radio stereo
The way you move it ain't fair you know
Hey soul sister i don't want to miss a single thing you do-ooo
Tonight I'm quiet you know
You make a first impression
I've found I'm scare to know I'm always on your mind
Refreng (synges over original tekst):
Even the best fall down sometime
Even the stars refuse to shine
Out of the back you fall in time
I somehow find
You and I collide
Hey soul sister I don't wanna miss a single thing you do-ooo
Well open upp your mind and see like me
Open up your plans and damn you're free
Look into your heart and you'll find love love love
listen to the music of the moment baby sing with me
Sing this peacefull melody
It's your god forsaken right to be loved loved loved loved Tonight
Cowboyness
Cowboy og Indianerkveld ved Sunnfjord FHS
Kan trygt seie det vart ein god kveld i lavoen... :P
The begining of Always
Kjære kids!
For dere har faktisk blitt kidsa våre. Vi spøkte litt i begynnelsen med at snart kommer kidsa, de stakkarene som ikke har opplevd 80-tallet. Men etter hvert som vi har blitt kjent med dere er vi blitt så glad i dere at vi føler vi har blitt en stor Sunnfjord familie.
I forberedelsesukene i august var vi veldig spente på hvordan dette kullet kom til å være. Allerede på Nesholmen forstod vi at dere var en vanvittig flott gjeng. En haug av spennende mennesker med masse å by på. Dere var positive og engasjerte, og det gjorde jobben vår mye lettere.
Gjennom hele året har dere gjort det til en drøm å jobbe her på skolen. Uansett hva vi har stelt i stand har dere gått på med liv og lyst. Dere har jobbet hardt med oppgavene vi har gitt dere og det har resultert i mange fantastiske innslag. Dere har gitt oss og hverandre utrolig mange minner som ingen av oss vil glemme.
Kreativiteten har vært stor. Alt fra litt for mye av rompene til trinn to, til flyturen hjem med Braathens Flyvertinnemenn. Dere har utviklet dere ekstremt. Både kreativt, mentalt og sosialt, og det håper vi dere tar med dere videre.
Båndene dere bærer rundt håndleddet er ett symbol på de vennskapsbåndene som har blitt knyttet på skolen i år. Og selv om de båndene dere bærer på armen kan vil ryke, vet vi at de sterke vennskapene som har blitt stiftet her i år kommer til å vare livet ut. Dere har vært en fantastisk gjeng. Langt over det vi kunne forestille oss, og hver og en av dere har vært med å gjøre dette til ett uforglemmelig år. For hverandre, og ikke minst for oss.
Når vi nå til slutt skilles, sier vi ikke adjø. Vi sier der i mot farvel. Farvel i ordets rette betydning. Far vel, eller god reise. For resten av livet er virkelig en reise. En reise fylt av opplevelser og nye eventyr. Og kanskje en dag treffes vi igjen. Enten planlagt eller tilfeldig. Uansett, når det øyeblikket kommer at dere står der sammen igjen, håper vi at dere tar dere tid til å vandre sammen en liten stund.
Dante Alighieri sa en gang, "Remember tonight for it is the begining of always". Og dette er virkelig starten på for alltid. Dere skal ut og gjøre store ting, for store ting ligger i hver og en av deres vei. Husk denne dagen. Dette er dagen som markerer starten på resten av ditt liv.
For dere har faktisk blitt kidsa våre. Vi spøkte litt i begynnelsen med at snart kommer kidsa, de stakkarene som ikke har opplevd 80-tallet. Men etter hvert som vi har blitt kjent med dere er vi blitt så glad i dere at vi føler vi har blitt en stor Sunnfjord familie.
I forberedelsesukene i august var vi veldig spente på hvordan dette kullet kom til å være. Allerede på Nesholmen forstod vi at dere var en vanvittig flott gjeng. En haug av spennende mennesker med masse å by på. Dere var positive og engasjerte, og det gjorde jobben vår mye lettere.
Gjennom hele året har dere gjort det til en drøm å jobbe her på skolen. Uansett hva vi har stelt i stand har dere gått på med liv og lyst. Dere har jobbet hardt med oppgavene vi har gitt dere og det har resultert i mange fantastiske innslag. Dere har gitt oss og hverandre utrolig mange minner som ingen av oss vil glemme.
Kreativiteten har vært stor. Alt fra litt for mye av rompene til trinn to, til flyturen hjem med Braathens Flyvertinnemenn. Dere har utviklet dere ekstremt. Både kreativt, mentalt og sosialt, og det håper vi dere tar med dere videre.
Båndene dere bærer rundt håndleddet er ett symbol på de vennskapsbåndene som har blitt knyttet på skolen i år. Og selv om de båndene dere bærer på armen kan vil ryke, vet vi at de sterke vennskapene som har blitt stiftet her i år kommer til å vare livet ut. Dere har vært en fantastisk gjeng. Langt over det vi kunne forestille oss, og hver og en av dere har vært med å gjøre dette til ett uforglemmelig år. For hverandre, og ikke minst for oss.
Når vi nå til slutt skilles, sier vi ikke adjø. Vi sier der i mot farvel. Farvel i ordets rette betydning. Far vel, eller god reise. For resten av livet er virkelig en reise. En reise fylt av opplevelser og nye eventyr. Og kanskje en dag treffes vi igjen. Enten planlagt eller tilfeldig. Uansett, når det øyeblikket kommer at dere står der sammen igjen, håper vi at dere tar dere tid til å vandre sammen en liten stund.
Dante Alighieri sa en gang, "Remember tonight for it is the begining of always". Og dette er virkelig starten på for alltid. Dere skal ut og gjøre store ting, for store ting ligger i hver og en av deres vei. Husk denne dagen. Dette er dagen som markerer starten på resten av ditt liv.
torsdag 6. mai 2010
Å pakke ned en livsstil
Lørdag 8. Mai. En dag vi alle har gått og gruet oss til i hele år har til slutt kommet. Dagen da vi pakker sammen og reiser hvert til vårt. Men hvordan skal man egentlig klare å pakke ned ett liv. For det å pakke ned rommet sitt fra folkehøyskolen er virkelig mer enn bare å pakke ned ting. Du pakker ned minner. Du pakker ned opplevelser. Du pakker ned tanker og ord som har blitt delt i de seine nattetimer. Hvordan skal man greie dette?
Rent fysisk er det selvfølgelig ingen sak å pakke ned rommet. Det er kun et spørsmål om å gidde. Mentalt er en helt annen sak. Hvordan unngår man å stoppe opp ved hver ting å tenke tilbake på de gode stundene man assosierer med den tingen. Jeg har alt prøvd å begynne ett par ganger i dag, men stopper alltid opp. Det skal ikke være lett å pakke.
Du pakker rett og slett ned en livsstil. For folkehøyskole er mer enn nok ett år på skole. Det blir nettopp en livsstil. Og kanskje er det redselen for at dersom man begynner å pakke vil livsstilen man har tilegnet seg gjennom ett helt år forsvinne? Litt etter litt. Er det dette som gjør det så vanskelig å pakke ned. Frykten for at
man sakte men sikkert glir tilbake til sitt gamle jeg? En person man kanskje ikke var så fornøyd med?
Det er skummelt å vite at om to dager sprekker folkehøyskoleboblen man har levd i et helt år. Hvordan vil man egentlig klare seg på "utsiden"?
Rent fysisk er det selvfølgelig ingen sak å pakke ned rommet. Det er kun et spørsmål om å gidde. Mentalt er en helt annen sak. Hvordan unngår man å stoppe opp ved hver ting å tenke tilbake på de gode stundene man assosierer med den tingen. Jeg har alt prøvd å begynne ett par ganger i dag, men stopper alltid opp. Det skal ikke være lett å pakke.
Du pakker rett og slett ned en livsstil. For folkehøyskole er mer enn nok ett år på skole. Det blir nettopp en livsstil. Og kanskje er det redselen for at dersom man begynner å pakke vil livsstilen man har tilegnet seg gjennom ett helt år forsvinne? Litt etter litt. Er det dette som gjør det så vanskelig å pakke ned. Frykten for at
man sakte men sikkert glir tilbake til sitt gamle jeg? En person man kanskje ikke var så fornøyd med?
Det er skummelt å vite at om to dager sprekker folkehøyskoleboblen man har levd i et helt år. Hvordan vil man egentlig klare seg på "utsiden"?
Opptaksprøve
For noen dager siden satt jeg å bladde i russeavisa fra barnehagen. Jeg leste intervjuet med meg selv og så at på spørsmålet om jobb hadde jeg svart at jeg skulle bli Politi.
Etter en del tankearbeid meldte jeg meg i dag på opptaksprøven til politihøyskolen.
Hvem vet, kanskje den lille gutten som satt med rosa russelue og snørr ut av nesa vist hva han snakket om da han sa: "En dag skal jeg bli politi"?
Etter en del tankearbeid meldte jeg meg i dag på opptaksprøven til politihøyskolen.
Hvem vet, kanskje den lille gutten som satt med rosa russelue og snørr ut av nesa vist hva han snakket om da han sa: "En dag skal jeg bli politi"?
onsdag 28. april 2010
Stoler er rare greier
Når man reiser seg fra en stol, kommer man seg da opp eller ned fra den? Er dette aldersbestemt? En toåring kommer seg ned fra trip-trap stolen, mens en 70 år gammel man kommer seg opp av godstolen?
Eller handler det mer om stolen? Kan man komme seg ned fra en deilig, dyp skinnstol? Og hva skjer dersom man kommer seg opp fra en høy krakk? Treffer man da taket?
Mange finurlige tanker ute å går i kveld...
Eller handler det mer om stolen? Kan man komme seg ned fra en deilig, dyp skinnstol? Og hva skjer dersom man kommer seg opp fra en høy krakk? Treffer man da taket?
Mange finurlige tanker ute å går i kveld...
søndag 25. april 2010
Alene i en trippelseng
Det er rart hvordan det å sove alene i noe så stort som en trippelseng får en til å tenke. Kommer man til å sove alene resten av livet? Er man en av dem som rett og slett ikke er ment å finne noen å dele livet med? Kommer jeg til å dø, ensom og alene, om 60 år eller lever jeg sammen med den ene personen som "makes my day"?
Jeg tror mennesket er skapt til å tilbringe livet sammen med en annen person. Man hører historier om gamle ektepar som dør hånd i hånd samme natt. Kan man være så knyttet til en annen person at det mentale påvirker det fysiske? Og i så stor grad at man, for eksempel, kan dø av sorg?
Og dersom med mentale kan påvirke det fysiske, kan man da dø av ensomhet?
Jeg tror mennesket er skapt til å tilbringe livet sammen med en annen person. Man hører historier om gamle ektepar som dør hånd i hånd samme natt. Kan man være så knyttet til en annen person at det mentale påvirker det fysiske? Og i så stor grad at man, for eksempel, kan dø av sorg?
Og dersom med mentale kan påvirke det fysiske, kan man da dø av ensomhet?
tirsdag 20. april 2010
Nightmare of the 15th of April
Den 15. April. En viktig dag dersom du har tenkt å bli noe her i livet. En da en ting har prioritet over alt. En dag da familie og middag kommer i bakerste rekke. Dagen det skal søkes høyere utdanning!
Hvor mange søker høyere utdanning? Hvor mange søker feil? Hvor mange søker på en ting, og opplever å ikke komme inn? 15. April er uten tvil en merkedag i unge menneskers sinn.
Selv har jeg stusset lenge på hva jeg skulle søke. Jeg endte til slutt opp med å søke, på første og andre valg, Politihøyskolen. Henholdsvis i Bodø og Oslo. Der etter fulgte Årsstudium i Idrett i Bø, pluss årsstudium i Historie, Engelsk og Geografi ved NTNU. I tilegg har jeg søkt på en bachelor som lærer og ett masterstudium som Lektor.
Men aller øvert på listen over alternativer til neste år, der står jobb ved Sunnfjord Folkehøgskule. Nå kan bare tiden vise hvor jeg ender opp neste år.
Hvor mange søker høyere utdanning? Hvor mange søker feil? Hvor mange søker på en ting, og opplever å ikke komme inn? 15. April er uten tvil en merkedag i unge menneskers sinn.
Selv har jeg stusset lenge på hva jeg skulle søke. Jeg endte til slutt opp med å søke, på første og andre valg, Politihøyskolen. Henholdsvis i Bodø og Oslo. Der etter fulgte Årsstudium i Idrett i Bø, pluss årsstudium i Historie, Engelsk og Geografi ved NTNU. I tilegg har jeg søkt på en bachelor som lærer og ett masterstudium som Lektor.
Men aller øvert på listen over alternativer til neste år, der står jobb ved Sunnfjord Folkehøgskule. Nå kan bare tiden vise hvor jeg ender opp neste år.
mandag 19. april 2010
Gjesteinnlegg
Kjære Flanders!
Siden du har glemt å logge deg av så har vi valgt å skrive et lite gjesteinnlegg i bloggen din! Nå som hele skolen bortsett fra 4 mennesker, inkludert oss, har lagt seg. Sitter vi nå inne på rommet ditt å hører på Stiflers klissete italienske musikk å ser på han spille FM. Vi skjønner fint lite av det, for å si det sånn! Vi må nesten si at vi er litt skuffet over deg. Tenk å legge seg så tidlig! Lov oss at du aldri gjør noe slikt igjen. Just don't!
We digg you fosho! Love Mikky & Farhma <3
Siden du har glemt å logge deg av så har vi valgt å skrive et lite gjesteinnlegg i bloggen din! Nå som hele skolen bortsett fra 4 mennesker, inkludert oss, har lagt seg. Sitter vi nå inne på rommet ditt å hører på Stiflers klissete italienske musikk å ser på han spille FM. Vi skjønner fint lite av det, for å si det sånn! Vi må nesten si at vi er litt skuffet over deg. Tenk å legge seg så tidlig! Lov oss at du aldri gjør noe slikt igjen. Just don't!
We digg you fosho! Love Mikky & Farhma <3
søndag 18. april 2010
fredag 19. mars 2010
Lite inspirerende
Det er helt utrolig hvor lite inspirerende det er å skrive på bloggen sin når det skjer mye på rommet og det er masse bråk.. :)
I'll be back ;)
I'll be back ;)
torsdag 18. mars 2010
Hemsedal
Det er ikkje feil med 3 dagar i skitrekket i Hemsedal. Det er i alle fall ikkje feil med ny preparerte løyper klokka ni på morgonen. Det er heller ikkje feil med nybaka brød til frukost på KRIK-høyfjellsenter.
Det er få ting som er så deilig som å suse av den største Big-Jumpen, sette trikset for så å sette ei landing som er så silkemjuk at du like godt kunne landa i ein haug med puter.
Det er heller ikkje feil med steikte poteter, spagetti med kylling, spagetti med kjøttsaus, karbonader, ribbe og frityrsteikt fisk til middag etter ein lang dag i bakken. Før ein stikk ut på kveldskøyring.
Og berre for å avslutte dagen. Det er absolutt ikkje feil å komme heim frå kveldskøyringa og hoppe i det utandørs boblebadet, eller sette seg i tyrkisk badstua.
KRIK-høyfjellsenter og Hemsedal Skisenter. You gotta love that Skiing feeling!
Det er få ting som er så deilig som å suse av den største Big-Jumpen, sette trikset for så å sette ei landing som er så silkemjuk at du like godt kunne landa i ein haug med puter.
Det er heller ikkje feil med steikte poteter, spagetti med kylling, spagetti med kjøttsaus, karbonader, ribbe og frityrsteikt fisk til middag etter ein lang dag i bakken. Før ein stikk ut på kveldskøyring.
Og berre for å avslutte dagen. Det er absolutt ikkje feil å komme heim frå kveldskøyringa og hoppe i det utandørs boblebadet, eller sette seg i tyrkisk badstua.
KRIK-høyfjellsenter og Hemsedal Skisenter. You gotta love that Skiing feeling!
onsdag 10. mars 2010
Nå kan jeg møte Jesus
Den 12 Januar døyde farfar. 8 månadar etter døyde Farmor. Då dei døyde i fjor var det noko av det tøffaste eg har opplevd så langt i livet mitt.. Ein kan trygt seie at 2009 var eit tøft. I tillegg til farmor og farfar døde også to av naboane mine. Ein av kreft, ein i ei bilulukke. Dei var 49 og 23 år gamle. Så døden traff meg rimelig hardt i 2009.
Farfar var artig mann. Han hadde alltid ei historie på lager, som han lo seg i hjel av før han var ferdig å fortelle. Han hadde alltid tid til å leike med barnebarna. Og han hadde alltid tid til familie og venner. Farfar var kanskje den personen som betydde mest for meg.
Det å misse nokon som står ein så nær er vanskelig. Det var ein heilt surrealistisk følelse å gå inn i huset til farmor og farfar første gang etter gravferda. Eit hus det har vert liv i i over 100 år. Først oldeforeldra mine, så farmor og farfar og pappa og onkelen min. Plutselig, på under eit år står huset tomt. Eit hus der barn har sprunge rundt i hagen og leika. Eit hus der det har vert servert middag i over 100 år. Eit hus der det alltid har vert kjærleik å få for den som trengte det. Plutselig står det tomt.
Folk har spurt meg kvifor eg er kristen. Det er ikkje eit svar det er lett å svare på. Eg er kristen av mange grunnar, men ein av dei er at eg treng å tru at det kjem eit liv etter døden. Eg treng å tru at det er meir en dette. Eg treng å tru at dei eg ein gong var så glad i har det bra.
Eg har blitt meir religiøs etter at farmor og farfar døyde. Eg har opplevd at når eg hadde det vondt var det hjelp i å snakke med Jesus. Farfar hadde også ei utruleg sterk tru på Jesus. Ei tru eg misunnar han når eg av og til er i tvil.
I den grad ein kan vite det, viste han at han skulle til Jesus. Det siste som skjedde før han døyde var at pappa og onkelen min sat på kvar si side av senga og ba ”fader vår” med farfar. Det siste han sa var fem ord som forandra mitt syn på han for alltid. Kanskje den flottaste setninga eg har hørt. Han sa: ”No kan eg møte Jesus”. Han viste at han skulle til ein betre plass. Eit liv etter døden. Han var klar.
Det fekk meg til å tenkje. Kor mange av oss er klare til å møte Jesus? Dette gjeld ikkje berre dei som er kristne. Dersom ein strippar kristendommen for alt religiøst, står ein igjen med god gammaldags folkeskikk. Du skal ikkje stele, du skal ikkje lyge osv. Kor mange av oss lever opp til dette? Kor mange her kan med handa på hjertet seie at dersom ein døde i morgon, var ein klar for å møte Jesus? Eg er ikkje klar. Eg har ting eg angrar på. Hendingar eg ikkje er stolt av der eg burde gjere opp for meg. Eg er ikkje klar til å møte Jesus.
Det som er så flott er at ein har lov å gjere desse feila. Det var ein grunn til at Jesus kom til jorda. Det var ikkje for å forandre vatn til vin, eller for å gje blinde synet tilbake. Dette var berre verkemiddel han brukte. Han kom for å frelse oss frå våre feil. Han døde for at vi skulle få lov å gjere desse feila. Og dersom vi aksepterer det og vel å tru på det, då er vegen til himmelen klar for oss. Der står, for min del, Gud, farfar og farmor klar for å ta imot meg.
Farfar var artig mann. Han hadde alltid ei historie på lager, som han lo seg i hjel av før han var ferdig å fortelle. Han hadde alltid tid til å leike med barnebarna. Og han hadde alltid tid til familie og venner. Farfar var kanskje den personen som betydde mest for meg.
Det å misse nokon som står ein så nær er vanskelig. Det var ein heilt surrealistisk følelse å gå inn i huset til farmor og farfar første gang etter gravferda. Eit hus det har vert liv i i over 100 år. Først oldeforeldra mine, så farmor og farfar og pappa og onkelen min. Plutselig, på under eit år står huset tomt. Eit hus der barn har sprunge rundt i hagen og leika. Eit hus der det har vert servert middag i over 100 år. Eit hus der det alltid har vert kjærleik å få for den som trengte det. Plutselig står det tomt.
Folk har spurt meg kvifor eg er kristen. Det er ikkje eit svar det er lett å svare på. Eg er kristen av mange grunnar, men ein av dei er at eg treng å tru at det kjem eit liv etter døden. Eg treng å tru at det er meir en dette. Eg treng å tru at dei eg ein gong var så glad i har det bra.
Eg har blitt meir religiøs etter at farmor og farfar døyde. Eg har opplevd at når eg hadde det vondt var det hjelp i å snakke med Jesus. Farfar hadde også ei utruleg sterk tru på Jesus. Ei tru eg misunnar han når eg av og til er i tvil.
I den grad ein kan vite det, viste han at han skulle til Jesus. Det siste som skjedde før han døyde var at pappa og onkelen min sat på kvar si side av senga og ba ”fader vår” med farfar. Det siste han sa var fem ord som forandra mitt syn på han for alltid. Kanskje den flottaste setninga eg har hørt. Han sa: ”No kan eg møte Jesus”. Han viste at han skulle til ein betre plass. Eit liv etter døden. Han var klar.
Det fekk meg til å tenkje. Kor mange av oss er klare til å møte Jesus? Dette gjeld ikkje berre dei som er kristne. Dersom ein strippar kristendommen for alt religiøst, står ein igjen med god gammaldags folkeskikk. Du skal ikkje stele, du skal ikkje lyge osv. Kor mange av oss lever opp til dette? Kor mange her kan med handa på hjertet seie at dersom ein døde i morgon, var ein klar for å møte Jesus? Eg er ikkje klar. Eg har ting eg angrar på. Hendingar eg ikkje er stolt av der eg burde gjere opp for meg. Eg er ikkje klar til å møte Jesus.
Det som er så flott er at ein har lov å gjere desse feila. Det var ein grunn til at Jesus kom til jorda. Det var ikkje for å forandre vatn til vin, eller for å gje blinde synet tilbake. Dette var berre verkemiddel han brukte. Han kom for å frelse oss frå våre feil. Han døde for at vi skulle få lov å gjere desse feila. Og dersom vi aksepterer det og vel å tru på det, då er vegen til himmelen klar for oss. Der står, for min del, Gud, farfar og farmor klar for å ta imot meg.
Vekas anbefaling; Musikk
Ein utruleg artig, men samstundes fin song.
All ære til "Norwegian Recycling"!
How six songs Collide
Enjoy ;)
All ære til "Norwegian Recycling"!
How six songs Collide
Enjoy ;)
En uselvisk, god gjerning
Finnst det noe sånt som en uselvisk, god gjerning? Er det mulig å være så uegoistisk at man gjør noe for andre som gjør at en selv føler seg elendig? Eller er alt vi gjør en handling for å få oss til å føle oss bra?
Dersom jeg gir godteri til vennen min og vennen min blir glad, blir ikke jeg også glad da fordi vennen min ble glad?
Tenk litt over om livet vårt er bygget på egoisme eller om du finner en uselvisk god gjerning.
Dersom jeg gir godteri til vennen min og vennen min blir glad, blir ikke jeg også glad da fordi vennen min ble glad?
Tenk litt over om livet vårt er bygget på egoisme eller om du finner en uselvisk god gjerning.
torsdag 11. februar 2010
Rio de Janeiro - Januar elva
Rio de Janeiro! Kroppenes by. Treningens by. Hjem til verdens mest kjente statue og verdens storste fotball stadion. Det er ikke rart en liten gutt fra Orsta, byga med 10.000 innbyggere, foler seg litt liten i denne store byen.
Folelsen av a fole seg liten gar i midlertid raskt over. Rio er en by som innbyr til opplevelser. Det er sa mye a ta seg til at en rekker ikke a bekymre seg. Folk er hyggelige og til tross for at de ferreste snakker engelsk klarer man seg med tegne og kropsspraak.
Rio de Janeiro, kroppenes by. Zonga\ Songa er det "hyppeste" plagget pa beachen i Rio. Den er neste som en speedo, og overlater lite til fantasien. Kort og godt det perfekte plagget for brasilianere som er glade i a vise seg fram. Og ikke sa verst for norske turister heller nar det er snakk om a utnytte den sola man har til a bli gyllenbrun. Minuset er selvfolgelig at norske laar som ikke har sett sol siden den dagen de ble fodt, lett blir solbrent i 40grader brasiliansk sol.
Serverest godt stekt!
Viste du foresten at Rio de Janeiro betyr Januar elva? Da portugisiske oppdagere grunnla de Rio de Janeiro i det de trodde var munningen til en elv, vilket det splvfolgelig ikke var. Men dette gjorde de i vertfall i Januar. Der av navnet, Rio de Janeiro!
Folelsen av a fole seg liten gar i midlertid raskt over. Rio er en by som innbyr til opplevelser. Det er sa mye a ta seg til at en rekker ikke a bekymre seg. Folk er hyggelige og til tross for at de ferreste snakker engelsk klarer man seg med tegne og kropsspraak.
Rio de Janeiro, kroppenes by. Zonga\ Songa er det "hyppeste" plagget pa beachen i Rio. Den er neste som en speedo, og overlater lite til fantasien. Kort og godt det perfekte plagget for brasilianere som er glade i a vise seg fram. Og ikke sa verst for norske turister heller nar det er snakk om a utnytte den sola man har til a bli gyllenbrun. Minuset er selvfolgelig at norske laar som ikke har sett sol siden den dagen de ble fodt, lett blir solbrent i 40grader brasiliansk sol.
Serverest godt stekt!
Viste du foresten at Rio de Janeiro betyr Januar elva? Da portugisiske oppdagere grunnla de Rio de Janeiro i det de trodde var munningen til en elv, vilket det splvfolgelig ikke var. Men dette gjorde de i vertfall i Januar. Der av navnet, Rio de Janeiro!
Solv i Mix NM
Det aa ta solv i skule-NM for Mix-lag er ingen liten prestasjon. Ikkje mindre er det ein prestasjon eg har vore med paa. Det aa faa ta imot solvmedaljen i den forste volleyball turneringa ein er med paa er rett og slett ganske kult!
Saa for aa skryte litt, eg har NM solv, det trur eg ikkje du har! :)
Saa for aa skryte litt, eg har NM solv, det trur eg ikkje du har! :)
lørdag 6. februar 2010
Live and Kicking
Berre ei lita oppdatering og ein beskjed om at her i nær framtid kjem til å komme historie på historie frå og med avgang Solvang, skule NM og Rio de Janeiro. Må berre finne tid til å sette meg ned å skrive.
Og til dei som lurer, eg har det berre bra! :)
Og til dei som lurer, eg har det berre bra! :)
søndag 24. januar 2010
Vekas anbefaling; Musikk
Ein utruleg vakker song frå eit av verdas største band. Klarte å bringe fram kjensler som låg langt inne i meg. Det er det ikkje all musikk som klarer.
Lifehouse - Broken
Vekas anbefaling, music wise!
Lifehouse - Broken
Vekas anbefaling, music wise!
Throw that Shizzle
Noen har for lite tid. Ønsker døgnet hadde flere timer.
Noen har for mye tid. Vet ikke hva de skal bruke den til.
Noen har for mye tid. Vet akkurat hva de skal bruke den til!
Throw that Shizzle!
Årets heteste anbefaling.
Noen har for mye tid. Vet ikke hva de skal bruke den til.
Noen har for mye tid. Vet akkurat hva de skal bruke den til!
Throw that Shizzle!
Årets heteste anbefaling.
Klinebua, where magic doesn't happen
Hvem drømmer vel ikke om å motta en pris på nyttårsballet på skolen? Å få gå opp på scenen i vite at dette gjorde jeg best av alle. Evt i mitt tilfelle, å få motta prisen, "Årets Failure" for klinebua. Altså rommet mitt.
Ideen med klinebua er jo for de aller fleste rimelig åpenlys. Å lokke de uvitende jentene rett inn i armene mine. Dette gjort ved hjelp av telys, stjernehimmel i taket, rolig musikk og synet av en stor god dobbeltseng. Da jeg fortsatt er singel er vel prisen i grunnen vel fortjent.
Uansett effektivitet, her er noen bilder av hvordan innlosjeringen min ser ut i år.
Ideen med klinebua er jo for de aller fleste rimelig åpenlys. Å lokke de uvitende jentene rett inn i armene mine. Dette gjort ved hjelp av telys, stjernehimmel i taket, rolig musikk og synet av en stor god dobbeltseng. Da jeg fortsatt er singel er vel prisen i grunnen vel fortjent.
Uansett effektivitet, her er noen bilder av hvordan innlosjeringen min ser ut i år.
Vannlating med strake knær
Fant en liten sak i Pondus her om dagen jeg ville dele med dere alle sammen. Altså ikke jeg som har skrevet denne, ville bare dele den :)
I tusenvis av år har menn stått urørlige bak trestammer med en bue i hendene og pekt på et byttedyr ved vannhullet. Mennenes status hjemme i hulen har vert uløselig knyttet til treffprosenten. Nå for tiden står ingen av oss urørlige bak trestammer med bue i hendene og peker på byttedyr ved vannhullet. Nå står vi urørlige bak en låst dodør med noe annet i hendene og peker på selve vannhullet. Og statusen vår hjemme i hulen, er fremdeles uløselig knyttet til treffprosenten.
Dette er et fenomen kvinner aldri kommer til å skjønne. At menn er drevet av sin biologi til å prøve å treffe noe. Men først forsvant jakten, da naturalhusholdningen bukket under for lønnet arbeid og regelmessige trygdeytelser. Og i skolegården er til og med snøballkasting stigmatisert som risikoadferd.
Den eneste maskuline målsøkingen som gjenstår, må utføres bak låst dør og i dølgsmål. Som om stående tissing skulle involvere noe skjendig, unaturlig og forbudt. Men hallo, hvis vi hadde villet blotte oss, så hadde vi ikke låst døren!
På toalettet kan kvinner bare sette seg ned og la det stå til, mens de tenker på alt mulig annet. Vi menn kan aldri slappe av, selv her må vi være på alerten, alltid våkne og påpasselige.
Dere damer trenger aldri tenke over hvilket trykk blæren kommer til å utsette ledningssystemet for under de gitte forhold. Her må vi menn så å si med stor fingerspissfølelse strupe snoken på et tidels varsel, om trykket skulle vise seg uforsvarlig høyt. Og akkurat som vi i militæret måtte stille siktet fordi geværløpene dro mot høyre eller venstre, så har vi her den samme utfordringen.
En annen utfordring er om man hoste, nyser eller blir skremt av noen som tar i dørklinken når man forretter sitt ærend. Ved hjelp av intrikate fysiologiske lover om muskelsammentrekninger kan det da bli skjolder på tapetet forbausende langt unna.
Når kvinner dresserer sine menn, terper de igjen og igjen på hvorfor det i alle dager er nødvendig å stå og tisse. Kan de ikke bare sette seg ned, slik som dem? Hva er egentlig i veien med disse grobianene som står der med en lekk rullekebab i hånden og på ett blunk får et gullene rent bad fra Bonytt til å lukte som en soldatlatrine?
Disse kvinnene skjønner ikke at vannlating med strake knær er en vitenskap, en lidenskap, en livsstil og en edel maskulin idrett.
I tusenvis av år har menn stått urørlige bak trestammer med en bue i hendene og pekt på et byttedyr ved vannhullet. Mennenes status hjemme i hulen har vert uløselig knyttet til treffprosenten. Nå for tiden står ingen av oss urørlige bak trestammer med bue i hendene og peker på byttedyr ved vannhullet. Nå står vi urørlige bak en låst dodør med noe annet i hendene og peker på selve vannhullet. Og statusen vår hjemme i hulen, er fremdeles uløselig knyttet til treffprosenten.
Dette er et fenomen kvinner aldri kommer til å skjønne. At menn er drevet av sin biologi til å prøve å treffe noe. Men først forsvant jakten, da naturalhusholdningen bukket under for lønnet arbeid og regelmessige trygdeytelser. Og i skolegården er til og med snøballkasting stigmatisert som risikoadferd.
Den eneste maskuline målsøkingen som gjenstår, må utføres bak låst dør og i dølgsmål. Som om stående tissing skulle involvere noe skjendig, unaturlig og forbudt. Men hallo, hvis vi hadde villet blotte oss, så hadde vi ikke låst døren!
På toalettet kan kvinner bare sette seg ned og la det stå til, mens de tenker på alt mulig annet. Vi menn kan aldri slappe av, selv her må vi være på alerten, alltid våkne og påpasselige.
Dere damer trenger aldri tenke over hvilket trykk blæren kommer til å utsette ledningssystemet for under de gitte forhold. Her må vi menn så å si med stor fingerspissfølelse strupe snoken på et tidels varsel, om trykket skulle vise seg uforsvarlig høyt. Og akkurat som vi i militæret måtte stille siktet fordi geværløpene dro mot høyre eller venstre, så har vi her den samme utfordringen.
En annen utfordring er om man hoste, nyser eller blir skremt av noen som tar i dørklinken når man forretter sitt ærend. Ved hjelp av intrikate fysiologiske lover om muskelsammentrekninger kan det da bli skjolder på tapetet forbausende langt unna.
Når kvinner dresserer sine menn, terper de igjen og igjen på hvorfor det i alle dager er nødvendig å stå og tisse. Kan de ikke bare sette seg ned, slik som dem? Hva er egentlig i veien med disse grobianene som står der med en lekk rullekebab i hånden og på ett blunk får et gullene rent bad fra Bonytt til å lukte som en soldatlatrine?
Disse kvinnene skjønner ikke at vannlating med strake knær er en vitenskap, en lidenskap, en livsstil og en edel maskulin idrett.
Influensa
Det er rart hvor stor skade et bitte lite virus kan gjøre, bare det treffer på rett tidspunkt. Hos meg traff det akkurat(!) riktig tidspunkt. 4 dager før skole NM og 9 dager før jeg reiser til Brasil.
Ett bitte lite virus som setter hele gutten, 90kg gutt, ut av funksjon. Snørrete neste, hovne kjertler, slapp, liten matlyst, det er mange symptomer og alle er like fordømt irriterende!
Det verste er like vel at jeg nå burde ligget i hardtrening fram mot skole NM, noe jeg ikke gjør siden jeg er så snørrete at det snart tyter snørr ut rompa mi. Jeg synest foresten det er rart at de ikke har funnet en pille som bare kverker viruset i løpet av kort tid. Influensa må jo være en av verdens mest utbredte sykdommer?
Det skal ikke være greit med disse små virusene.
Ett bitte lite virus som setter hele gutten, 90kg gutt, ut av funksjon. Snørrete neste, hovne kjertler, slapp, liten matlyst, det er mange symptomer og alle er like fordømt irriterende!
Det verste er like vel at jeg nå burde ligget i hardtrening fram mot skole NM, noe jeg ikke gjør siden jeg er så snørrete at det snart tyter snørr ut rompa mi. Jeg synest foresten det er rart at de ikke har funnet en pille som bare kverker viruset i løpet av kort tid. Influensa må jo være en av verdens mest utbredte sykdommer?
Det skal ikke være greit med disse små virusene.
Neste fordømte år.. :)
Jeg sitter her og skriver på en sofa i en leilighet i Oslo by. En liten sofa, i store Oslo. I rommet ved siden av ligger Marit og Ragnhild å prater. De mente de skulle komme i gang med den første av flere terapitimer for å løse alle sine problemer i kveld. Det de driver med kan vel vanskelig klassifiseres som noe annet en stille hvisking, etterfulgt av latterutbrudd, men kanskje er det det som må til for å løse problemene? Hva vet jeg.
Tre meter borte brenner det i peisen. En bil sitter fast i snøen utenfor. Oppslått på side 29 ligger boken ”Å leve en drøm” av Barack Obama. Her jeg sitter å skriver innser jeg at det er lenge siden jeg har vert så avslappet. Har hatt så lite å bekymre meg over. Og det til tross for at jeg om åtte timer skal i gang med å overbevise en-og-nitti-kullet om at Sunnfjord Folkehøyskole er plassen å tilbringe neste år. Greia er, kan jeg hjelpe andre til å ta ett så viktig valg når jeg selv ikke vet hvor jeg skal neste år?
Vet egentlig noen hvor de er neste år?
Tre meter borte brenner det i peisen. En bil sitter fast i snøen utenfor. Oppslått på side 29 ligger boken ”Å leve en drøm” av Barack Obama. Her jeg sitter å skriver innser jeg at det er lenge siden jeg har vert så avslappet. Har hatt så lite å bekymre meg over. Og det til tross for at jeg om åtte timer skal i gang med å overbevise en-og-nitti-kullet om at Sunnfjord Folkehøyskole er plassen å tilbringe neste år. Greia er, kan jeg hjelpe andre til å ta ett så viktig valg når jeg selv ikke vet hvor jeg skal neste år?
Vet egentlig noen hvor de er neste år?
søndag 3. januar 2010
Her er heilt tomt..!
Det er ei rar kjensle å kome tilbake til ein plass som vanlegvis syder av liv og leven å oppdage at her er heilt tomt. Eg vist jo at skulen kom til å vere tom, då eg kjem nesten eit døger før alle andre, men der er framleis rart å vite at ein er einaste person i eit bygg med over 100 sengeplassar..
Å litt skummelt. Eg merkar at eg skvett lettare. I stad skvatt eg då lyset skrudde seg av i gangen. Ingen ting skal forandre seg i eit bygg der ein er einaste personen, så automatiserte dingsar er kanskje det skumlaste her.. :P
Å litt skummelt. Eg merkar at eg skvett lettare. I stad skvatt eg då lyset skrudde seg av i gangen. Ingen ting skal forandre seg i eit bygg der ein er einaste personen, så automatiserte dingsar er kanskje det skumlaste her.. :P
Det er rart...!
Det er rart korleis ein kan vere heilt sikker på at ein tok med seg to dongeribukser heim til jul. Ein har på seg den eine, medan den andre er ingen stad å finne. Ein går heile jula med den eine dongeribuksa og vert meir og meir usikker på om ein faktisk hadde med seg berre ei dongeribukse.
Det er rart korleis ein den nest siste dagen i jula har innsett at ein kun tok med seg ei dongeribukse heim til jul, til tross for at ein den første dagen ein var heime var skråsikker på at ein hadde pakka to.
Det er rart korleis ein siste dagen ein er heime i jula, etter å tett på ha slitt ut den eine dongeribuksa og irritert seg grønn og lys lilla over at ein ikkje tok med seg to, finn den andre dongeribuksa medan ein pakkar til avreise dagen etter...
Det er rart korleis ein den nest siste dagen i jula har innsett at ein kun tok med seg ei dongeribukse heim til jul, til tross for at ein den første dagen ein var heime var skråsikker på at ein hadde pakka to.
Det er rart korleis ein siste dagen ein er heime i jula, etter å tett på ha slitt ut den eine dongeribuksa og irritert seg grønn og lys lilla over at ein ikkje tok med seg to, finn den andre dongeribuksa medan ein pakkar til avreise dagen etter...
fredag 1. januar 2010
Big Bang vs the O'migty
I mange lange år har en kranglet om at Gud ikke kan eksistere og at evolusjonen er beviset for det. At det faktum at mennesket skal stamme fra apene som igjen, vist nok, skal stamme fra havet er bevis for at en allmektig Gud ikke kan eksistere. Det er tett på det dummeste jeg har hørt (og man hører en del dumt etter ett og ett halvt år på Sunnfjord FHS!)
Har lyst til å dele mitt syn på hvordan skapelsen KAN ha gått til. La meg bare presisere at jeg på ingen måte hevder at dette er slik det gikk til. Men jeg er tilbøyelig til å tro det.
Bare litt bakgrunnsstoff først.
(Kilde: Wikipedia)
Big Bang var resultatet av store mengder energi som kolliderte. Kollisjonen skapte igjen masse som universet utviklet seg fra. Edwin Hubble konstaterte i 1929 at fjerne galakset beveget seg vekk fra oss med økende hastighet. Altså må de en gang i tiden ha vert nærmere, hvilket bygger opp under teorien om Big Bang.
De "skeptiske" vil bruke dette som et utgangspunkt for å si, "vi vet hvordan universet ble skapt. Det var ikke Gud".
Da spør jeg, må Gud være den typisk gamle mannen med skjegg? Kan det ikke hende at Gud rett og slett er energi? At han er rundt oss på alle kanter i form av energi?
Vist da Big Bang, som man går ut i fra er starten på universet, ble startet av energi, og Gud er energi, vil ikke da Gud ha skapt universet?
Har lyst til å dele mitt syn på hvordan skapelsen KAN ha gått til. La meg bare presisere at jeg på ingen måte hevder at dette er slik det gikk til. Men jeg er tilbøyelig til å tro det.
Bare litt bakgrunnsstoff først.
(Kilde: Wikipedia)
Big Bang var resultatet av store mengder energi som kolliderte. Kollisjonen skapte igjen masse som universet utviklet seg fra. Edwin Hubble konstaterte i 1929 at fjerne galakset beveget seg vekk fra oss med økende hastighet. Altså må de en gang i tiden ha vert nærmere, hvilket bygger opp under teorien om Big Bang.
De "skeptiske" vil bruke dette som et utgangspunkt for å si, "vi vet hvordan universet ble skapt. Det var ikke Gud".
Da spør jeg, må Gud være den typisk gamle mannen med skjegg? Kan det ikke hende at Gud rett og slett er energi? At han er rundt oss på alle kanter i form av energi?
Vist da Big Bang, som man går ut i fra er starten på universet, ble startet av energi, og Gud er energi, vil ikke da Gud ha skapt universet?
Fri og total tilgang
Skulle inn på Wikipedia for å sjekke opp en liten ting anngående neste innlegg som kommer her, og kom over denne. En fantastisk tankegang!
Tenk om..
«Tenk om hver person i verden kunne få del i fri og total tilgang til all menneskelig kunnskap.»
-Jimmy Wales
Tenk om..
«Tenk om hver person i verden kunne få del i fri og total tilgang til all menneskelig kunnskap.»
-Jimmy Wales
Does it really matter?
Klokken er 03.21 den 1. Januar 2010.
Jeg sitter her å tenker på hva jeg egentlig har utrettet det siste året. Har jeg gjort en forskjell? Har min, i det store bildet, mikroskopiske eksistens gjort en forskjell her på Jorden? Hvor mye forskjell kan egentlig en person som meg gjøre?
Jeg håper at min eksistens betyr noe for noen. At noen hadde følt at noe manglet vist jeg ikke var her. Men det er store tanker. Er det mulig å være en så stor del av noen, kanskje til og med uten å vite det selv, at vist man aldri hadde møtt personen hadde han eller hun følt at noe manglet?
Jeg føler ikke at jeg har utrettet så mye det siste året..
Jeg har gått på folkehøyskole. Kanskje har noen der fått ett bedre år på grunn av meg?
Jeg er stipendiat på folkehøyskole. Jeg håper jobben jeg gjør blir verdsatt av noen.
Jeg har jobbet med psykisk og fysisk utviklingshemmede. Har de fått en litt bedre hverdag med meg?
Det er vanskelig å sitte her å skrive og prøve å finne ut om ens eksistens betyr noe i det hele tatt.
Tenk om svaret er at man ikke har gjort noen forskjell? At verden hadde vert akkurat den samme uten deg..
Jeg sitter her å tenker på hva jeg egentlig har utrettet det siste året. Har jeg gjort en forskjell? Har min, i det store bildet, mikroskopiske eksistens gjort en forskjell her på Jorden? Hvor mye forskjell kan egentlig en person som meg gjøre?
Jeg håper at min eksistens betyr noe for noen. At noen hadde følt at noe manglet vist jeg ikke var her. Men det er store tanker. Er det mulig å være en så stor del av noen, kanskje til og med uten å vite det selv, at vist man aldri hadde møtt personen hadde han eller hun følt at noe manglet?
Jeg føler ikke at jeg har utrettet så mye det siste året..
Jeg har gått på folkehøyskole. Kanskje har noen der fått ett bedre år på grunn av meg?
Jeg er stipendiat på folkehøyskole. Jeg håper jobben jeg gjør blir verdsatt av noen.
Jeg har jobbet med psykisk og fysisk utviklingshemmede. Har de fått en litt bedre hverdag med meg?
Det er vanskelig å sitte her å skrive og prøve å finne ut om ens eksistens betyr noe i det hele tatt.
Tenk om svaret er at man ikke har gjort noen forskjell? At verden hadde vert akkurat den samme uten deg..
Hvordan drømmer blinde?
Min bror, Øystein, gav meg her forleden noe å tenke på.
Se for deg en mann som har vert blind hele livet. Han har altså ingen forutsettning for å vite hvordan fargen rød ser ut, eller hvordan en rose ser ut.
Når denne blinde mannen drømmer, om for eksempel roser, hvordan ser da rosene ut i drømmene hans? Kan en blind mann i det hele tatt drømme?
Tanken er absolutt spennende! :)
Se for deg en mann som har vert blind hele livet. Han har altså ingen forutsettning for å vite hvordan fargen rød ser ut, eller hvordan en rose ser ut.
Når denne blinde mannen drømmer, om for eksempel roser, hvordan ser da rosene ut i drømmene hans? Kan en blind mann i det hele tatt drømme?
Tanken er absolutt spennende! :)
Abonner på:
Innlegg (Atom)